Det er selvfølgelig ikke så enkelt som at muslimske innslag i det norske samfunn på noen måte truer "norsk kultur" (hva nå det måtte være). Det er vel heller ikke det som sies.
Det Steinar Lem har helt rett i, er at en religion som islam er radikal i forhold til det vi er vant til å identifisere oss med. Islam er (slik den kommer til uttrykk) både konflikt- og æresorientert, kvinnedevaluerende og destruktivt paternalistisk. I tillegg er det selvsagt en ekstremt religiøs religion, for å bruke et noe klossete uttrykk, der Allah må hevnes med fiendens blod selv der det handler om en karikaturtegning, og et skjevt ord kan utløse en blodfeide. Dette kommer vi ikke utenom, og det er også nettopp disse særtrekkene som er konfliktskapende i møtet med vår egen kultur (og ja, vår kulturberettigelse eksisterer, selv om også den er i endring).
Så kommer det vi ofte tolker som muslimske "uttrykk", altså forvirrede, farlige og kriminelle elementer med opprinnelse i muslimske land. Dette bidrar også til å forsterke inntrykket av islam som en sterkt uønsket middelalderreligion. At folks skepsis ikke er tatt ut av løse luften har man blant annet eksempler på i denne saken.
I dette lyset blir det derfor både søkt og sukret når Dagbladet (i just cause, selvfølgelig) velger å intervjue barn om hvor norske / muslimske de er. Det er viktig å vise diversiteten i disse spørsmålene, men i dette tilfellet er det en ren avsporing - som så ofte før. Det handler nemlig ikke om at man ønsker å "ramme" deler av befolkningen, eller mistenke dem for "revolusjonære planer". Det handler om at to diametralt motsatte kulturuttrykk fører til konflikt. Det er snakk om at en politisk intensjon (det flerkulturelle "toleransesamfunnet") sender regningen for sine ambisjoner til de som må forholde seg til hverdagskonsekvensene (befolkningen).
Jeg tror - dessverre - Lem har rett i sine betraktninger, og de fortjener åpen debatt basert på realiteter om hvordan ting ER, ikke visjoner om hvordan ting BURDE være.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Angående ""norsk kultur" (hva nå det måtte være)"
SvarSlettSelv om du ikke ser hva som er norsk kultur, så betyr det ikke at det ikke finnes:)
Og hva betyr "(i just cause, selvfølgelig)"? Skjønte ikke hva det skal være, ett tips til deg: Snakk norsk når du kan, og engelsk når du må:)
I all virvar og støy som har kommet etter Lem's betimelige og modige (som jeg ser det) utsagn er det en setning som har festet seg; noe som oppsummerer essensen mye bedre enn alt ordgyteriet jeg har strevet meg igjennom siste dagen:
SvarSlett> Jeg tror - dessverre - Lem har rett i sine
> betraktninger, og de fortjener åpen debatt
> basert på realiteter om hvordan ting ER,
> ikke visjoner om hvordan ting BURDE være.
Spot on. Respekt
Eivind: Det jeg mener er følgende:
SvarSletta) Det fremgår ikke tydelig av det SL sier hva som er norsk kultur. Jeg er også enig i at den finnes, selvfølgelig.
b) Enig i at man bør snakke norsk! Men, i "raske" formater går man fort i fella, også jeg. Med "just cause" mener jeg at Dagbladet har aktverdig grunn til å intervjue barn som nevnt, men jeg fastholder at det er en slu måte å svakeliggjøre en gruppe på i den hensikt å latterliggjøre debatten og Lems utspill.
Bjørn: Takk for ordene, glad for å nå ut!
Takk for at du engasjerer deg :)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettLem er da ikke modig? Han må ligge på dødsleiet før han tør si det han mener. Han har vært en offentlig person siden jeg vet ikke når, og han har aldri vært i nærheten av å si noe slikt tidligere (så vidt jeg vet).
SvarSlettModig er du om du tør si det du mener, uansett om du har 1 år eller 10 år igjen å leve.
Mot er ikke å på dødsleiet fordømme alle som du mener har gjort deg og dine urett. Mot er ikke å forbanne verden når du selv dør.
Det er bare trass å gjøre det slik. Eneste formildende omstendighet er at han ikke skrev det i et "testament" eller noe som skulle publiseres etter hans død, når han ikke er tilgjenglig for offentlig debatt lenger.
I Skandinavien og resten af Europa er befolkningerne så lammet af politisk korrekthed og hjernevasket af fundeamtalistiske multikultister, at vi gerne kæmper indædt for at bevare Tibetansk, Maurisk, Aztekisk, Indiansk, Aboriginsk, samt andre kulturer. Men vi tør ikke .... eller har ikke endnu opdaget..... at vores egen kultur, just som alle andre kulturer, OGSÅ har behov for bevarelse.
SvarSlettDen sikreste måden at udrydde en kultur på er gennem masseindvandring. Som vi så med indianerene, aboriginerne og igennem den systematisk strategiske immigration af kinesere til Tibet.
I går så jeg en film om folkedrapet i Rwanda! Hvad var årsagen? Jo det var et land opdelt i 2 forskellige etniske og kulturelle grupper! Hutuer og Tutsier. Hutuerne slagtede over 1 million tutsier!
Nigeria er delt i 2 stridende dele! Hvorfor? Jo fordi den store og voksende muslimske del af befolkningen ønskede autonomi og Sharia-domstole (istedet for de nationale domstole).
I Afghanistan har der været krig i århundreder. Hvorfor? Jo Afghanistan består af utallige etniske grupperinger, hver med deres magtinteresser og kulturelle særpræg.
Filippinerne har oplevet årtiers borgerkrig! Hvorfor? Jo fordi det muslimske mindretal ønsker at løsrive sig fra befolkningen og oprette autonome områder!
Serbien blev delt! Hvorfor? Jo fordi de muslimske indbyggere ønskede autonome områder!
Sri Lanka har oplevet årtiers borgerkrig! Hvorfor? Jo fordi Tamilerne ønskede at løsrive sig og danne autonome områder!
Er det en sådan fremtid, de førhen så fredelige, Norge, Sverige og Danmark ønsker i fremtiden? Er det en sådan fremtid vi ønsker at skabe for vore børn?
Hvad er det, der gør, at vi ikke tager ansvar for vores egen kultur og vores eget folk, men gerne kæmper for andre kulturer og andre folk?
Hvor er de ansvarsbevidste og ansvarlige voksne i Skandinavien?
Paul:
SvarSlett1: Det er så vidt jeg kan se ingen i denne debatten (her) som har brukt ordet "mot" om Steinar Lem sitt utspill?
2: "Modig er du om du tør si det du mener, uansett om du har 1 år eller 10 år igjen å leve." Dette sier du, så i følge deg er altså Lem modig hvis han har f eks ett år igjen å leve? Altså i motsetning til hva du forøvrig mener i innlegget ditt?
3: Steinar Lem har i alle år representert en ideell organisasjon, og i følge ham selv (og helt forståelig) er det derfor han har valgt å holde sine meningen om herværende emne for seg selv, for å unngå at FIVH blir tatt til inntekt for det han sier. Dette mener jeg forøvrigg er et syptom på hvor betent og nødvendig debatten er; man må velge sitt forum og sin rolle med omhu for å kunne ta opp helt aktuelle problemstillinger. Slik burde det ikke være i et demokratisk land.
Paul, dette er til deg din ikke-forstående feige jævel (jeg har aldri noensinne brukt slike kraftutrykk på en offentlig ytring, og håper jeg aldri skal gjøre det igjen, men du fortjener det din rotte).
SvarSlettÅ være modig (i denne kontekst som er å komme med en ytring som er motstrøms) betyr: at man velger å tilkjennegi sin mening selv om man derved vil oppleve spot, hån og motbør. Fordi man opplever at det er viktig å si det, selv om prosessen med å si det vil gjøre ondt.
Ideelt sett burde vi kansjke alle være modig hele livet og til alle tider, men slik er det ikke. Vi har ikke krefter nok. Det er hensyn å ta. Om noen motsier dette punkt lyves det.
Om du, feige Paul, tror det er enklere å ta et modig verbalt valg fordi man evt har en medisinsk dødsdom over hodet så har du ikke forstått noenting som helst om døden og enda mindre om livet.
Det var da også noe å hekte seg opp i, attpåtil en grusom feilkobling.
Jeg gremmes og vemmes over deg, feige Paul.
CitizenPain, den som har sagt noe om motet til Lem i denne debatten har også kommentert mitt innlegg etter at du gjorde det. Du takket til og med Bjørn for det første innlegget hvor han kalte Lem modig.
SvarSlettNår det gjelder punkt 2: Steinar Lem vet at han har kort tid å leve, han har fått dødsdommen, mitt innlegg er som helhet et poeng om at når man vet man skal dø ganske umiddelbart, og at man først da begynner å forbanne verden rundt seg, da er man ikke modig.
Punkt 3:
Dette er selvsagt kjernen i det hele, og også en av grunnene til at jeg mener det ikke er spesielt modig. Først nå, når han står for døden viser han sine virkelige farger.
Så til Bjørn,
Han har selv sagt at det at han kun har kort tid igjen å leve gjør at han nå sier det han lenge har ment. Du sier det er modig, jeg sier det ikke er spesielt modig.
Det ville vært modig om han gjorde det før han fant ut at han var dødssyk, nå har han ikke noe å tape på det, for det mest verdifulle han har (bortsett fra eventuelle barn) er allerede på hell.
Jeg skjønner ikke ditt angrep, din edder og galle, hvor grusom var min feilkobling, kan du forklare det uten å bruke alt for mange adjektiver?
Lem har vært modig i sin FIVH kamp, han har da stått for noe han tror på i store deler av sitt liv? Og, kanskje jeg skal vende kappen med vinden og si at han er modig over å først på dødsleiet være en slik fanebærer for anti-islamistiske/innvandrerfinendlige holdninger?
Kanskje jeg burde innse at jeg tar feil når jeg mener at en som har bygget opp hele sitt ry på en så idealistisk som FIVH, nå bruker hele sin politiske kapital og hele sin oppbygde goodwill på å fronte noe som jeg synes går helt på tvers av det han har stått for før?
Noen dager er jeg i mot hijabforslaget og jeg synes ikke feltimamer (les Aftenposten) er noen god idé, men jeg synes heller ikke feltprester er en god idé.
Bjørn, kall meg gjerne feig, kall meg gjerne uvitende om livet og døden, men jeg står ved mitt utsagn, det er ikke modig å plutselig si noe upoplært, praktisk talt på dødsleiet. Det er forøvrig ikke min dom over Setinar Lem, men om ditt utsagn. Steinar Lem har min fulle respekt for sine meninger, det han har gjort, og det han vil gjøre og ikke minst min dype medfølelse siden han nå vet han har kort tid igjen å leve.
Det er greit at du gremmes og vemmes over meg. Jeg kan leve med det.
Jeg synes din karakteristikk "modig" var å gå litt langt i beskrivelsen. Jeg kalte ham trassig, og det står jeg for. Han er ikke feig, han tar jo støyten i en tid hvor mange kanskje ville trukket seg tilbake og tilbrakt sin siste tid med familie og nære venner, men jeg synes som sagt ikke det er spesielt modig å gjøre det som et siste stikk før han selv sier farvel til tilværelsen, etter å ha vært modig i FIVH i flere tiår.
Ditt poeng om omstendigheter er sant. Det er nok mange som brenner inne med meninger som ikke er så lure å legge fram hvis de ønsker å beholde sin jobb og sin posisjon. Det er jo også grunnlaget for å diskutere hva mot og det å være modig er. Når man ikke har noe å miste, er det da modig å gå på tvers av det sosialt akseptable?
Eller er det mer modig å gjøre det når man har noe å tape?
Beklager at jeg har sporet debatten helt av. Jeg har et lengre innlegg på min egen blogg, som jeg skal poste inn som en kommentar her, når det er klart.
Med vennlig hilsen,
Paul K Egell-Johnsen